Det er kommunedirektørens ansvar å være nøktern og realistisk, og dette kan skape brytninger med valgløfter og politiske ambisjoner. Det letes etter syndebukker, og kanskje ser vi at respekten for byråkratiet og kunnskapen forvitrer?
På topplederkonferansen fikk vi kunnskap og fakta fra akademia – og erfaringer og praktisk viten fra kommunestemmer.
Dr. Polit. Jacob Aars, er professor ved institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen. Aars holdt hovedinnlegget på dette temaet, og tematiserte blant annet forholdet mellom politikk og forvaltning, og om vi nå ser et endret styrkeforhold?
Aars viste blant annet at det over tid har blitt færre folkevalgte og flere kommuneansatte. Med en profesjonalisert og større forvaltning som møter et lekmanns kommunestyre kan det oppleves som overmakt – og en opplevelse av at administrasjonen har mer makt enn de folkevalgte.
Aars gjennomgikk blant annet forholdet mellom samlingsstyre og formannskapsmodellen, og forskjellen mellom et konkurransedemokrati og parlamentarisme. Han minnet også om at praksis veldig ofte er hybrider – det er sjelden vi praktiserer de rendyrkede modellene, og ofte etableres det justeringer eller inngås kompromisser – og i dette lyset er den såkalte kvasiparlamentarismen en valgt hybrid.
Kommunedirektør i Stavanger, Per Kristian Vareide snakket om
- Politikkens organisering og kultur
- Forholdet politikk – administrasjon (byråkrati)
- Byråkratiets rolle
Vareide innledet om hva vi erfarer – med disse poengene:
- Flere heltidspolitikere
- Fra lekmann til «karrierepolitikere»
- Flere rådgivere og egne utredninger
- Fra konsensus til konflikt
- Lokalpolitikk forlengelse av nasjonal politikk
- Personfokus og «individualisering»
- «Passiv» til «aktiv» i utforming og gjennomføring
- Samarbeidsplattform
- Endring i relasjonen – vekst i «verbalforslag», beslutninger fattes på bakrommetstore tiltak uten forutgående utredning, lite debatt om mål, enorm debatt om virkemidler, ser på kommunedirektøren som «administrasjonspartiet», hvem har «ansvaret»?
Så blir da spørsmålet om dagens trekk er en såkalt kvasiparlamentarisme, eller om det «bare» er politisk engasjement?
Camilla Dunsæd er kommunedirektør i Kristiansand kommune. Hennes innlegg hadde tittelen «Makta», og hun brukte eksempler fra Kristiansand.
Dunsæd innledet med å vise de to rene modellene formannskapsmodell og parlamentarisme – og mellomløsningen «kvasiparlamentarisme» som en mellomløsning. Hun berørte blant annet om utviklingen og eksemplene fra Kristiansand er fordeling av makt, eller om det for de folkevalgte oppleves som å «ta makta tilbake«, slik blant annet Aars snakket om i sitt innlegg.
Gjennom flere eksempler viste Dunsæd eksempler fra styringen av Kristiansnd:
- Utsagn fra folkevalgte om at politisk samarbeidsplattform er en «marsjordre til administrasjonen». Folkevalgte organ styrer gjennom vedtak i kollegiale organ, og da er en samarbeidsplattform ikke styrende i seg selv.
- Budsjettet presenteres før det er vedtatt av bystyret
- Generaldebatt i bystyret
- Samskaping folkevalgte og administrasjon
Som et avsuttende spørsmål før dialog med øvrige innledere og salen stilte Camilla Dunsæd spørsmålet om kanskje kvasiparlamentarisme representerer det beste fra begge modeller.
