Gode innledere presenterte på Topplederkonferansen sin analyse og vurdering av kommunesektorens bærekraft, et tema som er særlig relevant når høringsfrist for generalistkommuneutredningen nærmer seg.
Halvard Vike, Robert Steen og Kristin Clemet har alle lang erfaring fra forskning, samfunnsliv og som sentrale folkevalgte. Kommunedirektørene Bente Glomset Vikhagen og Børge Toft gav tydelige og velrettede analyser av hva som må til dersom vi fortsatt skal ha en levedyktig kommunesektor.
Vike forklarte de lange linjene, fra «bygdekommunen» med stor autonomi og verv på omgang til dagens høyspesialiserte velferdsprodusenter som preges av statlig styring. De nordiske demokratiene skiller seg fra mange andre land – blant annet ved at de har vokst frem over tid, at kommunen er en institusjon mer enn en organisasjon, og at de har vokst frem – og ikke er designet eller skapt. Demokrati i Norden er i stor grad skapt nedenfra, og dette har også gitt kommunene sitt særpreg.
Steen tok utgangspunkt i egen politiske karriere, og viste til den politiske «fragmenteringen» og bevegelsene vi har sett de siste par tiårene. Hans budskap var at fellesskapssamfunnet er i ferd med å fragmenteres, og at ulike trender forsterker dette – som antall politiske partier, mediekanalene og nye kommunikasjonsformer, endringer i arbeidslivet, og hva som nå oppfattes som de viktigste politiske sakene – og skaper engasjement. Steen mener vi får et tøffere samfunn, og at vi går inn i en tid hvor pengene ikke kan løse våre utfordringer, ett av hans budskap er at det nå må gjøres tydelige politiske prioriteringer!
Clemet minnet oss om at Norge fortsatt er et «lykkeland» som preges av frihet, likhet, rikdom og trygghet. Den nordiske modellen er under press, men vi ligger vi fortsatt høyt på mange rangeringer, også blant de såkalte kapitalistiske velferdsstatene. Den gjensidige tilliten her høy mellom innbyggere og offentlig myndighet, og vi evner både å være gode velferdssamfunn og ha en velfungerende markedsøkonomi. Clemet pekte på ulike politiske trender som skaper bekymring – blant annet at vi har en politisk kultur som konkurrerer om å bruke mest mulig penger, mindre forutsigbarhet og forutberegnelighet i prosessene, og lavere vilje til å inngå politiske kompromisser. Clement bekymret seg også for at det synes å være en fallende respekt for faglige vurderinger og prosesser – hvor prosesser blir kuttet på bekostning av å raskere komme frem til et ønsket politisk utfall.
Vikhagen stilte spørsmålet om det er en manglende problemforståelse – eller om problemet er uhåndterlig. Dette ble fulgt opp av Toft, som viste til at normtall og lovbestemmelser i for liten grad tar hensyn til realitetene som mange kommuner allerede i dag preges av.
Bakteppet og kunnskapsgrunnlaget er godt beskrevet i både generalistkommuneutvalget og helsepersonellkommisjonens rapporter, og alle innlederne pekte på mulige løsninger. Noen løsninger vil være politisk betonte og kanskje betente – mens andre grep handler om samarbeid, ny teknologi, forbedring og innovasjon.
Fremover må kommuner og fylkeskommuner være innstilt på å skape bærekraft gjennom endring, ved bruk av digitalisering og teknologi. Noe av løsningen kan være å utvikle flere nasjonale løsninger, og kanskje må kommuner og fylkeskommuner i større grad standardisere sin tjenesteyting. Bruk av standardiserte løsninger behøver ikke innebære standardisert kvalitet eller nivå, men mulighet til å ta ut nytten av felles digitale plattformer og verktøy.
I lys av generalistkommunediskusjonen kan det være aktuelt å vurdere en modell som understøtter de nødvendige endringer og sikrer den kommunale bærekraften. Dette kan være juridiske eller økonomiske virkemidler, eller det kan være strukturelle endringer som sikrer kontinuitet, langsiktighet og trygghet.
I disse vurderingene står respekten for kompetanse, faglige utredninger og administrative vurderinger helt sentralt når lokale og nasjonale folkevalgte skal fatte sine beslutninger.
Du kan lese Kommunedirektørforum sin høringsuttalelse til Generalistkommuneutvalget her.
