«Når krybben er tom bites hestene» heter det i ordtaket.
Når framskrivningene er dystre og grepene er upopulære kan det felles kommunale lederskapet bli satt på prøve. Tillit og respekt for hverandres roller er grunnleggende, og folkevalgte skal selvsagt kunne stole på kommunedirektøren!
Det er kommunedirektørens ansvar å være nøktern og realistisk, og dette kan skape brytninger med valgløfter og politiske ambisjoner. Det letes etter syndebukker, og kanskje ser vi at respekten for byråkratiet og kunnskapen forvitrer?
Dette handler dels om respekt og tillit – men det handler også om formannskapsmodellen og kommunedirektørens ansvar og oppgaver.
Hvorfor styres kommunene i all hovedsak etter formannskapsmodellen, og hvilke grenser og prinsipper er det som utfordres når folkevalgte ønsker å være tettere på eller «ta tilbake makta» fra administrasjonen.
Vi ser på de bærende prinsippene i formannskapsmodellen, og diskuterer hva som utfordres når folkevalgte ønsker å «ta tilbake makta» fra administrasjonen. Er kvasi-parlamentarismen en uting, eller et fenomen vi må lære oss å håndtere?
For å belyse temaet har vi invitert professor Jacob Aars, samt kommunedirektørene Camilla Dunsæd og Per Kristian Vareide.
