Tilliten til offentlig sektor er avhengig av en politisk kultur som handler om tillit og respekt mellom politikk og fag!
Dagbladet skrev 7.2.25 om Kommunedirektør fikk dobbel lønn – Kommunedirektører ofres. Dagbladet har skrevet dette på bakgrunn av innlegget som professor Morten Øgård hadde på Kommunedirektørforum sin Topplederkonferanse i januar om bevegelsesmønster. Øgård sitt innlegg tar blant annet utgangspunkt i undersøkelsen fra 2024 hvor hele 62 % av kommunedirektørene svarte.
Kommunedirektørforum har lenge vært bekymret for en økende andel avganger i konflikt – og spesielt året etter valg. Dette er en utvikling som har blitt tydelig etter de to siste valgene.
Kommunedirektøren har en lovpålagt plikt til forsvarlig utredning av saker som legges fram for folkevalgte organer. Det er kommunedirektørens ansvar å være nøktern og realistisk, og dette kan skape brytninger med valgløfter og politiske ambisjoner. Noen opplever at det letes etter syndebukker, og kanskje ser vi at respekten for byråkratiet og kunnskapen forvitrer? Dette var en problemstilling vi reiste på Topplederkonferansen i januar 2024 – og fikk bekreftet gjennom eksempler på «kvasiparlamentarisme».
«… Turnoveren peaker i det påfølgende året. Vi kan derfor si at det er en økning. Den er ikke så dramatisk, men har løftet seg et hakk», sier Øgård,som er professor i offentlig administrasjon og ledelse ved Universitetet i Agder. Han mener økt fragmentering og konfliktnivå i kommune- og bystyrer er i ferd med å skade det gode forholdet mellom politikk og administrasjon som vi har tradisjon for i Norge.
Også professor i statsvitenskap Asbjørn Røiseland mener den store utfordringen i kommune-Norge er å bedre klimaet mellom folkevalgte og administrasjon. Han mener dette ofte handler om politikere som ikke har klart å skape et godt samarbeid med administrasjonen, og som da ofrer kommunedirektøren. «Jeg tenker at man ofte er for utålmodig og kaster bort store beløp på dette. Politikere bør være mer tålmodige», sier Røiseland til Dagbladet.
Professor emeritus i offentlig rett, Jan Fridthjof Bernt, mener å se at politikere i økende grad forsøker å «politisere» forvaltningen, blant annet gjennom forventninger om at administrasjonen skal fungere som et «politisk sekretariat» for ordfører eller folkevalgte organ.
«Kommuneloven sier klart at en kommunedirektør skal være nøytral og strengt faglig og gi en uttømmende framstilling av saksforhold. Vi vil ikke ha «amerikanske tilstander» her», sier Bernt til Dagbladet og understreker:
«Når skillet mellom politikk og faglige vurderinger brytes ned, svekkes troverdigheten for begge deler. Dermed svekkes tilliten til lokaldemokratiet. Offentlige midler skal forvaltes slik at tilliten til offentlig sektor opprettholdes. I det lyset er det ikke bra at kommunedirektører stadig sparkes. Det rokker ved selve demokratiet og styringsformen»,.
28.3.25 lanserer Kommunedirektørforum i samarbeid med Universitetet i Agder sluttrapporten om Veier inn og ut av kommunedirektørstillingen: Drivere og bremsere knyttet til «turnover» blant kommunedirektørene. Vi forventer at rapporten vil gi kunnskap og innsikt som Kommunedirektørforum kan benytte i vårt arbeid for medlemmene, og for å styrke tilliten til offentlig forvaltning, og at funnene kan ha direkte verdi for kommune- og fylkesdirektører.
Gudrun Haabeth Grindaker
Daglig leder
(foto: Magnus K Bjørke)