Geir Vinsand og Jørgen Holten Jørgensen illustrerte gjennom fugleperspektiv og konkret tilnærming behov for endring i strukturer og økt handlingsrom innenfor kommuneloven
De underliggende problemstillingene når Kommunedirektørforum tar opp temaet kommune-/fylkesstruktur er selvsagt utfordringene som er grundig beskrevet i flere utredninger de senere årene, samt i perspektivmeldingen.
Å ha en kunnskapsbasert diskusjon om strukturer og innhold er derfor absolutt relevant for at kommunesektoren skal løse sitt samfunnsoppdrag.
Overskriften «kommunegrenser til besvær» kan kanskje oppfattes retorisk – men gjennom innlegg og dialog ble det godt underbygget at strukturelle faktorer er høyst reelle i dagens utfordringsbilde.
Geir Vinsand fra NIVI Analyse pekte i sitt innlegg på at det mangler overordnede og styrende prinsipper og avtaler – hvilke hensyn skal veie tyngst, hvilke behov skal ivaretas, og hvem ivaretar koordinering og konsistens?
Hans løsningsforslag peker på flere mulige veier, hvor det både er behov for en ny nasjonal grunnstruktur, og nasjonal oppfølging av særskilte områder og problemkompleks.
Du kan lese mer om Vinsand sitt innlegg her.
Jørgen Holten Jørgensen er avtroppende rådmann i Berlevåg kommune, og snart ny kommunedirektør i Tana kommune. Jørgensen tok utgangspunkt i de konkrete mulighetene som finnes for å sikre forsvarlige tjenester når det er små kommuner og store avstander. Behovene er tredelt
- Sterkere fagmiljø for å yte bedre tjenester og redusere sårbarhet
- Bedre tjenester for å møte krav og forventninger både til kvalitet, volum og rettssikkerhet
- Større effektivitet for å nyttiggjøre ressursene bedre og få best mulig utbytte av både ansatte og økonomisk innsats
I Vestre Varanger er vertskommunesamarbeid et viktig virkemiddel, hvor de fire kommunene har fordelt ulike samarbeid mellom seg, og praktiserer desentralisert lokalisering. På denne måten bevares arbeidsplasser lokalt, men man kan få effekter av stordrift og felles ledelse på samarbeidsområdene.
Jørgensen bekreftet det som tidligere utredninger har beskrevet; Når kommunene øker antall formaliserte samarbeid så øker også behovet for en god styringsstruktur. Dette er viktig for ledelse av samarbeidsenheten; hva er handlingsrommet og styringsstrukturen – og det er viktig for de folkevalgte; hva kan vi være med på å påvirke, og hvem ivaretar er de lokale hensynene?
Dersom vi utvider samarbeid uten en god overbygning og bevisst struktur kan vi skape et «samarbeidsbyråkrati», som både kan bli ressurskrevende og uthule legitimitet og forutsigbarhet i styring og retningsvalg.
Noen konkrete spørsmål fra Jørgensen er hva som er handlingsrommet innenfor kommuneloven, og om den tidligere samkommunen kan være et alternativ? Dagens to hovedvalg er enten oppgavefellesskap eller vertskommunemodell – som begge betinger isolerte strukturer som må etableres på nytt for hvert samarbeid som etableres. En felles interkommunal overbygning kan gjøre det enklere for kommunene å utvide tjeneste- og funksjonssamarbeid og bruke mer energi på å løse oppgavene enn på organisasjonsmodell og styringsstruktur.
