Kommunene gjør en enorm innsats for å bosette flyktninger fra Ukraina, men den store tilstrømmingen legger et stort press på tjenestene.
På Topplederkonferansen gav forskningsleder Jan-Paul Brekke frem fakta om utvikling og faktorer med betydning for velferdstjenester og den offentlige debatten. Brekke snakket også om funn som har fremkommet i nyere forskning.
Jan-Paul Brekke startet sinn innlegg med hva han antar er kommunedirektørene ønsker: forutsigbarhet, fornøyd befolkning, langsiktighet og overordnet planlegging.
Han snakket om migrasjonsbildet, integrering og mangfold – og pekte på at 20 % av norges befolkning nå har innvandrerbakgrunn.
I dag har vi tatt i mot 70 000 flyktninger fra Ukraina, og det er økende diskusjon både om hvem som kommer hit, og hvor lenge de kan antas å bli i Norge – eller om de vil ønske å dra tilbake og bygge opp landet de reiste fra; Ukraina.
Kommunestemmene på dette temaet ble ivaretatt av Kommunedirektør Osmund Kaldheim fra Hamar kommune og Siv Sjøvold fra Tolga.
De to pekte på at det nå i akuttfasen er store behov, men at dette vil gå ned etterhvert. Det er viktig at vi har systemer som fungerer – både i fasen hvor vi tenker «timer, dager, uker» – og i litt lenger tidsperspektiv.
Det har vært en utrolig vilje til å skaffe boliger, men vi ser nå at det begynner å bli utfordrende. Vi opplever også at holdninger kan være i endring, og dette kan også ha betydning for viljen til å hjelpe og tilrettelegge.
Det er et faktum at «Norge tar imot flere enn Danmark og Sverige til sammen» – og dette skaper diskusjon om byrdefordeling, hvorfor skal Norge ta en større byrder enn de andre? Tankesettet endrer seg – og nå tenker vi mer restriksjoner av typen «hvordan skal vi «skremme» folk fra komme eller «hvordan gjøre det vanskelig for folk å komme»
For det offentlige er det viktig å også forstå problemene og utfordringer. Kommunenes problem er at innvandring trumfer alltid integrering.
Det er en opplevelse av at staten dekker for lite av utgifter til blant annet bolig og språkopplæring. Med tanke på forventningen om retur til Ukraina er det også en avveining hvor mye vi skal satse.
Det er behov for mer kartlegging og viten om behovet for de som kommer – både for helsetjenester, språkkunnskap, kompetanse – erfaring og utdanning.
Dette skaper utfordringer for kommunenes førstelinjetjenester, særlig når det oppleves som forskjellsbehandling.
Oppsummering av hva vi tror
- Vi er på vei inn i en situasjon der vi vil få noe mer forutsigbarhet. Antallet fra Ukraina kommer til å gå ned
- Vi må belage oss på at et fåtall Ukrainere vil returnere til Ukraina – og at de ønsker å forbli i Norge
- Integrering i Norge handler om tett oppfølging over tid. I dag opplever vi at noen faller. Det vil sannsynligvis være et press på at integrering blir pliktig (tvang)
- For kommunene er det ønskelig med en plan for nedbygging
