var budskapet fra professor Hilde C Bjørnland på Topplederkonferansen.
Alt i alt ser det ut til at Norge bruker mer ressurser enn andre land på de fleste områder, men at vi ikke får mer utbytte eller bedre resultater. Dette har vi ikke råd til – og tiden som annerledeslandet er over, sa Bjørnland.
Bjørnland analyserte norsk offentlig økonomi og gav noen antydninger om hva vi kan ha i vente.
Hun startet med å bekrefte at oljenæringen har gitt store ringvirkninger for Norge og vår økonomi. Sammenliknet med andre (oljeproduserende) land har Norge lykkes godt med å spare enorme summer og skjerme økonomien. Samtidig har vi også – sammenliknet med andre OECD-land – den høyeste ressursbruken i offentlig sektor.
De siste 20 årene har vi hatt en økende oljepengebruk, og dette gjør oss avhengige og sårbare. Samtidig har vi i nærmere 50 år har hatt en synkende produktivitetsvekst. Produktiviteten har falt jevnt og trutt, og utviklingen har vært svakere enn i andre land, særlig innenfor industri, og vi har en relativt lav andel nye bedrifter.
Norge har økt oljepengebruken gjennom kriser, men ikke kuttet i etterkant.
Alt i alt ser det ut til at Norge bruker mer ressurser på de fleste områder, men at vi ikke får mer utbytte eller bedre resultater. Dette har vi ikke råd til – og tiden som annerledeslandet er nå over.
I nær fremtid er det knyttet stor usikkerhet til presidentskiftet i USA; det er varslet økt toll, at priser på varer vil øke og veksten vil synke de neste par årene – i verste fall full handelskrig som kan ha globale konsekvenser og fortsatt usikkerhet. Dersom norsk økonomi blir rammet vil rentene sannsynligvis ikke synke som forventet, vi kan få fortsatt høyere priser og redusert vekst.
Norge bruker mer per innbygger enn andre land til helse- og trygdeytelser. Det høye sykefraværet er bekymringsfullt, vi har økende utgifter til uføretrygd – og andelen unge uføre øker. Dette kommer samtidig som de demografiske endringene, mangel på arbeidskraft, samt de globale trendene med usikkerhet og inflasjon.
Bjørnland tegnet et fremtidsbilde hvor kommunene vil ha en drift preget av rekordhøyt sykefravær og vansker med å rekruttere og beholde arbeidskraft i konkurranse med andre arbeidsgivere.
Det er påregnelig at inntektene kan svikte og rentene være høye, og Bjørnland avsluttet med å si at utfordringene vil vare, og ramme bredt – og det er på tide med diskusjonen om store strukturelle endringer.
Hun minnet om at vi har ressursene, og hvordan skal vi få mer igjen for dem? Bjørnland sitt svar er at vi må investere i forskning, teknologi og utdanning. Det må bli mer fristende å være i arbeid, enten det gjelder økonomiske incentiver eller rekruttering av utenlandsk arbeidskraft.
