Verden og vi – Topplederkonferansen

Et interessant innlegg om Forsvarskommisjonens perspektiv og arbeid ble etterfulgt av kommunestemmer og eksempler fra Svalbard, Aukra og Målselv.


Leder av Forsvarskommisjonen, statsforvalter Knut Storberget
 tok for seg det store bildet da han var invitert til Topplederkonferansen. Storberget snakket om en ny krisearkitektur, hvor erfaringer fra covid-pandemien og ny læring fra krigen i Ukraina også får betydning for hvordan Norge som nasjon og alliert innretter oss.

Forsvarskommisjonen har et tidsperspektiv på 10 – 20 år, og Storberget tok for seg ulike sider ved forsvar, økonomi og geografi.

Grunnleggende for forsvarsevnen er at vi må ha kapasitet og økonomiske ressurser, og at plassering og geografi har betydning. I et forsvars- og beredskapsperspektiv må vi ha oppmerksomhet både på militær og sivil kapasitet. Storberget minnet om at NATO er viktig for Norge, men at NATO ikke er tilstrekkelig for å forsvare landet.

Forsvarskommisjonen ser at kommunene har en sentral rolle i dagens beredskap, både med tanke på sikkerhet og i sivilsamfunnet. Du kan lese mer her og her.

Administrasjonssjef Arild Hammerhaug fra Longyearbyen lokalstyre delte erfaringer om krisehåndtering og beredskap, og da særlig hvordan samarbeidet og sameksistensen med Russland i nordområdene og på Svalbard påvirkes av krigen i Ukraina.

Samarbeidet om nord-områdene er viktig for Norge, både i et sikkerhetsperspektiv og fordi vi har store næringspolitiske interesser i området.

Hammerhaug fortalte blant annet om at det forut for Kirkeneskonferansen februar 2022 var en opphetet stemning. Konferansen er en samarbeidsarena om nordområdene og Barentsregionen. I dagens situasjon er det mer oppmerksomhet på potensielle konflikter, sikkerhetssituasjonen setter nye krav til ledelse, og det kommer nye spørsmål om sikkerhet og trygghet også for innbyggerne i Longyearbyen.

Kommunedirektør Gerd Marit Langøy fra Aukra kommune innledet om viktigheten av beredskapsarbeid og øvelser. Aukra er vertskap for ilandføringsanlegg av gass fra Ormen Lange, og er slik sett et aktuelt terrormål. Langøy pekte på at hendelser og trusler oppstår akutt og plutselig – men at tryggheten oppnås gjennom det langsiktige arbeidet og øvelser, og at de blant annet samarbeider godt med ilandføringsanlegget for å teste beredskapen.

Langøy gav oss disse stikkordene for godt beredskapsarbeid:

Gode folk, krisestab, evaluering, øvelser, beredskapsplaner, avklarte roller, håndtere media, kommunikasjon, forbedre rutiner, informasjonsmøter gir trygghet.

Kommunedirektør Frode Skuggedal, Målselv kommune fortalte om innbrudd i vannverket, hvor de ulike aktørene i liten grad forstod det potensielle alvoret, og derfor ikke evnet å prioritere innsats eller samordne seg. Manglende ressurser i politiet resulterte i at man lokalt prioriterte en ordensforstyrrelse i sentrum fremfor oppfølging av innbruddet, Mattilsynet ringte etter tre uker, og Statsforvalter tok inn over seg rekkevidden av hendelsen. Den eneste som forsto alvoret umiddelbart var Forsvaret.

Skuggedals erfaringer var at det var en krevende situasjon når mange ville ha informasjon, det var for mange å forholde seg til, og det var utfordrende å håndtere de mange som hadde behov for informasjon og hadde krav på svar. I begynnelsen kom håndtering av media «på toppen», og de opprettet derfor en egen kontaktperson for media for å avlaste kriseledelsen.

Skuggedal fremhevet disse faktorene for god krisehåndtering:

Kompetanse er viktig, og god kompetanse oppnås ved å øve sammen samarbeidspartnerne. Viktigheten av samordning. Ivareta også de menneskelige faktorene, herunder basale behov som mat og drikke.

Presentasjonene fra konferansen finner du her.

Fortsett å lese

ForrigeNeste