By: Tina Skarheim   -  In: Forside,Nyheter   -  0   Comments

Generalistkommuneutvalgets arbeid og aktuelle problemstillinger var også denne gang tema på Topplederkonferansen.

Generalistkommunemodellen, prinsippet og oppgavene har flere ganger tidligere vært tema på Topplederkonferansen. Det har selvsagt sin helt naturlige forklaring i at oppgavefordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og stat er av stor betydning for både lokaldemokrati og tjenesteyting.

Oppgaver, ansvar og finansiering for ulike oppgaver og hva som skal kjennetegne de ulike forvaltningsnivåene må tilpasses dagens og morgendagens utfordringer. Aldersfordeling og velferdsbyrde, flyttemønster og sentralisering, endringer i de økonomiske rammebetingelsene og internasjonale forhold – mange ulike faktorer har betydning for hvordan offentlig sektor innretter seg.

Når generalistkommuneprinsippet er til vurdering så handler dette isolert sett og enkelt sagt om: Skal alle kommuner ha de samme oppgavene og ansvaret, eller skal vi differensiere?

På samme tid er det vanskelig å gjøre slike vurderinger isolert, fordi man også raskt kommer inn på diskusjonen om hvilke oppgaver som skal løses av kommuner og fylkeskommuner – og hva som skal være et statlig ansvar. Særlig innenfor helse- og velferdsområdet er det ofte og både «reformer» og «tilpasninger», og slike vurderinger og endringer har også betydning inn i diskusjonen om generalistkommunemodellen.

Innlederne Karlsen og Røvik viste begge to til utredninger og forskning, kartlegginger og analyser. Kommunene har mange og ulike oppgaver og roller, og en vurdering av hvor godt kommunene «lykkes» avhenger av hvilke måleparameter man bruker.

Innbyggere i små kommuner er tilbøyelige til å være mer tilfredse med de kommunale tjenestene, selv om kvaliteten objektivt sett kan være lavere. Samtidig ser vi at store og sentralt plasserte kommuner vokser, og at innbyggertallet synker i de mindre kommunene. Små kommuner bruker ofte mer penger på oppvekst, helse og velferd – uten at vi alltid kan finne nøyaktige sammenhenger mellom ressursinnsats og oppnådde resultater.

Rene produktivitetsanalyser kan peke på noen «løsninger» som ikke samsvarer med innbyggernes preferanser eller faktiske handlinger. I en slik sammenheng kan det være grunn til å undre seg over at mange kommuner arbeider med strategi for befolkningsøkning – i stedet for å planlegge for dimensjonering av tjenestetilbudet når innbyggertallet reduseres.

Tilgang på personell, kapasitet og kompetanse er allerede i dag en utfordring for svært mange kommuner. Mer statlig styring, bemanningsnormer eller krav til rapportering vil ikke løse disse problemene. En mer fleksibel statlig styring kan hjelpe kommunene med å løse sitt oppdrag, hvor lokale tilpasninger og samarbeid kan være gode tiltak.  

Kommunestemmene viste med all tydelighet at det viktigste i generalistkommunediskusjonen er at oppgavene forblir et kommunalt ansvar, med rom for lokale tilpasninger og handlingsrom. Finansiering og bevilgninger er selvsagt viktig, men også gode samarbeidsformer og avtaler.  

Når Generalistkommuneutvalget avgir sin uttalelse vil Kommunedirektørforum styrebehandle innstillingen og avgi høringsuttalelse. 

Innledernes presentasjoner finner du her.

Innledere på dette temaet:

Tom Cato Karlsen, leder av Generalistkommuneutvalget

Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap, Universitetet i Tromsø

Åslaug Krogsæter, kommunedirektør Stadt kommune

Elisabeth Enger, kommunedirektør Drammen kommune

Tom Cato Karlsen, leder av Generalistkommuneutvalget
Åslaug Krogsæter, kommunedirektør Stadt kommune
Elisabeth Enger
Kjell Arne Røvik

KONTAKT OSS

Norsk Kommunedirektørforum
c/o Amesto AccountHouse AS
Postboks 6395 Etterstad
0604 Oslo

 

 

phone
0800 123 456 7890