Kommunene godt representert i utvalget som skal se på generalistkommunesystemet.
Kommunene er viktige tjenesteytere, og sentrale for gjennomføring av landets velferdspolitikk og i den offentlige forvaltningen. Et viktig kjennetegn ved det norske kommunesystemet er generalistkommuneprinsippet. Det innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene og tjenestene, uavhengig av størrelsen og antall innbyggere.
«Generalistkommunesystemet har vært et viktig prinsipp og har mange åpenbare fordeler, men vi ser at tiden nå er moden for å analysere og vurdere nye løsninger for fremtiden. Premisset må imidlertid være et sterkt lokaldemokrati og en fortsatt uavhengig sektor som preges av løsninger som møter lokale behov» .
Dette sier Hugo Thode Hansen, styreleder Norsk Rådmannsforum og kommunedirektør i Harstad. Hansen fortsetter: «Vi imøteser utredningen, og er glad for at tre erfarne og dyktige kommunedirektører er med i utvalget».
Regjeringen har som kjent satt ned et utvalg som skal se på generalistkommunesystemet: «Det viktigste for regjeringen er at alle får tilbud om likeverdige tjenester, uavhengig av hvor i landet man bor. Da må vi være åpne for å vurdere hvordan vi best kan organisere oss» sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) i denne artikkelen.
4.desember overleverte Victor Norman NOU: Om demografiutfordringar i distrikta, «Det handler om Norge». Sammensatte utfordringer – bredt spekter av tiltak NOU 2020: 15 (regjeringen.no) .Utvalget mener det er viktig for Norge at befolkningen i distriktene opprettholdes. Dette vil kreve en aktiv innsats fra både enkeltkommuner og fra staten. Utvalget mener et bredt spekter av tiltak må til, blant annet innenfor samferdsel, helsetjenester, utdanning og boligmarkedet. De foreslår også et program for utprøving av nye tiltak i distriktspolitikken, der tiltakene blir evaluert før de eventuelt innføres i stor skala.
Norsk Rådmannsforum har også gitt innspill til denne. NoU’en gir et godt kunnskapsgrunnlag for utvalget; utviklingen i distriktene og mulige tiltak for å kunne yte forsvarlige tjenester i hele landet.
I og med at disse to utvalgene har mye av det felles utgangspunktet og bakteppet skal det bli interessant å se i hvilken grad analysene og forslag til løsninger samsvarer eller avviker, og hvordan regjeringen eventuelt avveier kryssende behov og mål.
I 2019 skrev Telemarksforskning ved Bent Aslak Brandtzæg:
« små kommuner har problemer med å fylle rollen som generalistkommuner, og dette er en utfordring som ser ut til å forsterke seg i årene som kommer.»
Telemarksforskning utdyper: «Et viktig kjennetegn ved det norske kommunesystemet er generalistkommuneprinsippet. Det innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene og tjenestene. … Små kommuner har ikke klart å ta del i befolkningsveksten på landsbasis. De små kommunene har blitt mindre og de største større».
Diskusjoner om generalistkommuneprinsippet dreier seg ofte om oppgaver – i forståelsen og vurderingen av om alle kommuner skal ha like oppgaver og ansvar uavhengig av innbyggerantall og andre faktorer. Som Telemarksforskning peker på i sin artikkel så skal generalistkommunesystemet også sørge for like demokratisk rettigheter, og kan ses på som en forutsetning for at finansieringssystemet og lovgivning av rammene for organisering og styring av kommunene er felles.
Norsk Rådmannsforum mener:
Etter den siste kommunereformen er forskjellene mellom kommuner økt og derved mulighetene for å løse oppdraget. Med de kjente utfordringene knyttet til demografi, tilgang på kompetanse, mer komplekse behov og økt behov for nye arbeidsformer og løsninger støtter NR initiativet og oppnevningen av utvalget.
Det er bra – og en selvfølge – at kommunesektoren er godt representert i utvalget. Utvalget har medlemmer med bred og omfattende erfaring, og vi har tro på at deres vurderinger og kompetanse kan bidra til at analysen og kunnskapsgrunnlaget blir både prinsipielt og samtidig konkret nok til at det borger for gode beslutninger om lokaldemokratiet og kommunesektorens rammevilkår fremover.
Kommunene er hovedleverandører av tjenester i lokalmiljøene. I tillegg til oppvekst, omsorg og andre velferdstjenester så forvalter vi viktig lovverk om regulering av areal og ressurser, med stor betydning for nærings- og arbeidsliv. Legitimitet og tillit til sektoren er betinget av at kommuner og fylkeskommuner har gode rammebetingelser og handlingsrom, og at lokaldemokratiet får virke uten for mye statlig detaljregulering.
Utvalget (les mer på regjeringen.no: pressemelding 15 oktober 2020og pressemelding 20.november 2020) skal kartlegge og vurdere hvordan generalistkommuneprinsippet fungerer i møte med fremtidens velferdssamfunn, slik at vi får et kunnskapsgrunnlag til å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i kommunesystemet i fremtiden. Stortinget har vedtatt at alle kommunesammenslåinger skal skje basert på frivillighet og lokale initiativ, og utvalget skal derfor ikke tegne et nytt kommunekart.
Utvalget er bredt sammensatt, og det er tre kommunedirektører med; Bente Larssen, Porsanger, Gro Herheim, Larvik og Ola Helstad, Sel kommune.