Takk til alle innledere og deltakere som nok en gang bidro til to gode dager sammen!
Topplederkonferansen samlet ca 120 deltakere fra Finnmark til Agder. Med forskerfunn, ministermøte og direktørdialog var det stort spenn i perspektiv og tema.
Konferansen startet med et blikk på kommunedirektørene – hva er det å være toppleder, hvorfor må noen gå, og hvordan er det egentlig med rekruttering, forflytningsmønster og trivsel i denne krevende rollen?
Vi ble minnet om hva ledelse er og kan være: » Det etterlatte inntrykk av summen av ikke-opplagte avgjørelser tegner bildet av hvem en er som menneske og hva slags ledelse en står for».
Dette ble fulgt opp med resultater fra nylig gjennomført spørreundersøkelse av UiA for Kommunedirektørforum blant kommune- og fylkesdirektører; Hva er veier inn og ut av kommunedirektørstillingen, og hva er drivere og bremsere knyttet til «turnover»?
Hovedinntrykket er at kommunedirektørene trives – men det er også endringsmønster som bør analyseres. Undersøkelsen følges opp med dybdeintervju, hvor vi får mer innsikt i handlingsrom, årsaker til forflytning, rekrutteringsprosess og «push – pull» – mekanismer.
Samhandling mellom helseforetak og kommuner er en utfordring som ikke har blitt mindre, og innlegg og dialog viste at samhandling er krevende både i teori og praksis. Gitt demografisk utvikling og økonomiske rammer – kombinert med muligheter for hjemmetjenester også i avansert sykepleie og medisin kan det finnes løsninger.
Fremover må det arbeides både med teknologi og med strukturer som legger til rette for god og effektiv pasientbehandling, men også ledelse; kultur og vilje til samhandling på tvers av strukturer.
Dag to av konferansen startet med innlegg om kommunestruktur og generalistkommuner. Mange i salen lot seg engasjere og inspirere av tanker om kommunesamarbeid, frustrasjoner over grenser og refleksjoner over utfordringer knyttet til å yte likeverdige tjenester.
Vi fikk høre om kommunegrenser som er «helt svingstang», illustrert med flyfoto fra Widerøe. Grenser mellom kommuner og fylker er heller ikke noe som bør diskuteres frikoblet fra andre strukturer, og da særlig at statlige og helseforetakenes inndeling skaper problemer for hensiktsmessig forvaltning og samhandling.
Kommunestruktur og grenser til besvær er relevant for generalistkommuneoppdraget – og for samfunnsoppdraget om yrkesdeltakelse, fordelingspolitikk, digitalisering. Kan vi jobbe smartere og nå samfunnsmålene uten å endre grensene?
Å høre kommunedirektøren i Berlevåg fortelle om hvordan de løser personalmangel med fleksibilitet og vilje til samarbeid mellom nabokommunenes, viser oss at ledelse innebærer handling.
Fra Sandnes fikk vi høre om budsjettdisiplin og organisasjonskultur. Omstillings og utviklingsarbeid skjer kontinuerlig, og eies av linja med topplederen i førersetet.
Vi ble også minnet om viktigheten av det profesjonelle byråkratiet – syntetisert til «… all three sets of political institutions in perfect balance: a competent state, strong rule of law, and democratic accountability» (Francis Fukuyama).
Det var gode samtaler på podiet med personlige historier som viser viktigheten av mot og motivasjon – og betydningen av personlig integritet. Å stå oppreist gjennom en krise kan gjøre deg sliten og utmattet – men det gir også styrke og trygghet for hvem du er og hva du står for.
Kommunedirektører må hele tiden balansere og veksle mellom de to verdener – den rasjonelle og den emosjonelle. Det som er verdifullt i den emosjonelle verden kan være en svakhet i den rasjonelle verden, og det som er hensiktsmessig i den rasjonelle verden kan være en katastrofe i den relasjonelle sfæren.
Kommune- og fylkesdirektører har komplekse oppgaver, høye forventninger og et stort arbeidspress. For å lykkes i dag og fremover ønsker kommunedirektører seg litt mer handlingsrom – blant annet beskrevet i denne artikkelen i Kommunal Rapport
Undersøkelser og samtaler viser at de fleste trives på jobb, de skaper resultater og lykkes, og de er motivert og engasjerte i utviklingen av lokaldemokratiet og gode lokalsamfunn. Dette lover godt!
Foto: Gudrun Haabeth Grindaker, Tone Marie Nybø Solheim, Tina Skarheim
