Varsling har mange aspekter. Varslingsinstituttet er et sentralt virkemiddel for å avdekke kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Dessverre har vi gjennom flere år også sett uheldig bruk av varslingsinstituttet med uheldige konsekvenser.
Kommunedirektørforum mener at varsling er viktig for å kritikkverdige forhold i virksomheten, dvs «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Vi har likevel sett at forhold om eget arbeidsforhold i mange tilfeller har blitt «varslet» om, og skapt usikkerhet og stor belastning på organisasjoner og omvarslede. Dette skjer på tross av presisering i arbeidsmiljøloven som sier at slike forhold ikke regnes som varsling, med mindre det omfattes av andre forhold som «uforsvarlig arbeidsmiljø».
KS har nylig utgitt en ny veileder om varslingsreglene i arbeidsmiljølovens kapittel 2A. Kommunedirektørforum har gitt innspill til KS underveis. Vi anbefaler våre medlemmer å lese og benytte denne veilederen, som blant annet gir gode presiseringer hva gjelder
- Leders ansvar for å sørge for og legge til rette for en åpen og god ytringskultur på alle nivå i virksomheten.
- Viktigheten av systematisk arbeid og utarbeidelse av system og rutiner for varsling. Disse rutinene bør i samarbeid med ledere og tillitsvalgte evalueres regelmessig.
- Arbeidsgivers omsorgsplikt, både for den som varsler og for den omvarslede
- Varsel på kommunedirektøren
KS sin veileder finner du på hjemmesidene ks.no
Vi minner også om rådene Kommunedirektørforum har utarbeidet. Disse får du tilsendt ved å henvende deg til daglig leder.
Dagens Perspektiv har skrevet mye om varsling. Og på lederplass har Magne Lerø et klart budskap – «Dropp varsling om lederstil og arbeidsmiljø». Magne Lerø: Dropp varsling om lederstil og arbeidsmiljø (dagensperspektiv.no)
Historiene som Dagens Perspektiv og mange andre medier har fortalt, viser at varsling i mange tilfeller er et ødeleggende verktøy for mange involverte.
Kommunedirektørforum vil peke på at omstilling og innsparing, endring i arbeidsoppgaver og gjennomføring av politiske vedtak som hovedregel og i de fleste tilfeller er omfattet av forventet styring og ledelse, og at det bare unntaktsvis er «uforsvarlig arbeidsmiljø».
Vi stiller også spørsmål om hvem som da skal avgjøre om disse sakene er varsel etter loven eller «misnøye med ledelse», vil det være riktig å bruke innleide jurister?
Vi vil også minne om at denne type saker ofte vil være regulert – og kan håndteres – i samarbeidet mellom partene i arbeidslivet gjennom medvirkning, drøfting og høring. Ved å bruke virkemidlene i lov og avtaleverk kan man unngå varslingssaker – med sine omkostninger og negative konsekvenser.
Denne type saker bidrar etter vår mening til svekket samarbeid mellom administrasjon og politikk, til uklare ansvarsforhold for å håndtere saken og en vegring for å gå inn i lederstillinger hvor faren for en offentlig og eksponert «varsling» kan ødelegge for fremtidig karriere.
Vi følger arbeidet som nå foregår i regi av Justisdepartementet med stor interesse; en vurdering om at varsling om lederstil, arbeidsmiljø og psykososiale forhold på arbeidsplassen tas ut av loven. Ny lovgivning på vei: Advokat-Norge delt om varslingsregler (dagensperspektiv.no)