Tre vinklinger på styring og ledelse i kommune og fylkeskommune – klare råd om grunnlagsarbeid og gjennomføring.
Fylkesordfører Thomas Breen delte erfaringer og ga råd etter den politiske behandlingen av skolenedleggelser i Innlandet. Professor Åge Johnsen gav råd om hvordan kommunesektoren i større grad kan og bør utnytte den strategiske planleggingen som styringsverktøy, og kommunedirektør Kjell Hugvik i Bodø snakket om den økonomiske snuoperasjonen.
Thomas Breen
Breen fulgte opp der Bjørnland slapp – med at vi i lang tid har løst det meste med mer penger. I Innlandet ble konklusjonen at penger alene ikke er tilstrekkelig, både fordi de økonomiske ressursene er begrenset, men også fordi skolestrukturen skaper utfordringer for kompetanse og bemanning, skoletilbud og kvalitet. I Innlandet er det nå flere over 65 år enn under 19 år, og det er hovedbegrunnelsen for endringer i skolestrukturen.
På tross av at Innlandet selv mente de hadde en grundig og god prosess ble det svært mye støy og en krevende situasjon. Blant de som involverte seg mot fylkeskommunens lovlig fattede vedtak var rikskjendiser, regjeringsmedlemmer og flere virtuelle personer som var generert av troll-fabrikker i andre stater, og det var åpenbart at det ble brukt mye ressurser på kampanjer mot fylkestinget og vedtaket.
Situasjonen var svært krevende og hadde omkostninger også på det personlige plan for folkevalgte og ansatte, med både sjikane og trusler.
Breen la vekt på at informasjonsbehovet er stort, og det må tas på alvor. Avslutningsvis pekte han på viktigheten av å ha respekt for lokale prosesser og lokaldemokratiet, og at vi ikke kan gi etter for press som i neste omgang dytter oss i en retning vi ikke ønsker.
Denne saken er også omtalt i Dagens Perspektiv, les eventuelt her https://order.mediaconnect.no/medierogledelse/DIGI/631/userform?couponNumber=25
Kjell Hugvik
Bodø kommune skal redusere utgiftene med 412 millioner kroner, og kommunedirektør Kjell Hugvik delte erfaringer og innsikt. Årsaken er – som mange andre steder – at det er brukt mer penger enn inntektene dekker, og at et tidligere akkumulert overskudd er brukt opp på ulike populære tiltak.
I samspillet politikk – administrasjon, er nettopp kunnskap og fakta viktig i de gode saksutredningene og lokale prosesser, viktig for gode vedtak, viktig for forankring hos innbyggere og viktig for gjennomføring.
Situasjonen er dog ikke kun selvforskyldt – det er et krevende landskap med demografi, klimatilpasning og et stort forventningsgap. Det har vært noen populistiske vedtak, men renteøkning, bemanningskrise og underfinansierte pålagte oppgaver har forsterket vanskene.
Tiltakene i Bodø handler i stor grad om reduksjon av stillinger over tid, langsiktige omstillingsprosjekt, strukturendringer, systematisk endringsarbeid – blant annet for å skape en «omstillingsorganisasjon» som har kraft på tvers på de viktigste prosessene.
Det viktigste oppdraget for kommunedirektøren i Bodø er å holde orden på økonomien. Samtidig er det mekanismer som ser kommunedirektøren som en motstander, hvor de folkevalgte må «redde innbyggerne» fra direktørens innsparinger og tiltak.
Hugvik la vekt på at de folkevalgte må trygges med kunnskap og fakta, slik at de kan «stå i det og stå for det» – også når det må endring til, og for å berede grunnen for de store omstillingene som sannsynligvis kommer. Han avsluttet med å minne om at det ikke finnes raske løsninger – kun hardt arbeid.
Åge Johnsen
Professor Åge Johnsen har over lang tid forsket på styring i offentlig sektor, og er kjent for mange fra bøker om mål- og resultatstyring.
Hans tilnærming til styring tar utgangspunkt i verdikjeden som går fra ressursinnsats, via aktiviteter – og frem til effekt og resultater, og anbefaler å «brette ut verdikjeden» og benytte verktøy som skaper måloppnåelse.
Johnsen mener offentlig sektor i for liten grad benytter tilgjengelig styringsinformasjon. Kommuner og fylkeskommuner har mange måleverktøy, men får vi det ut av målingene som vi ønsker, og bruker vi informasjonen?
Han minnet også om at det er mulig å begrense seg; Det er ikke nødvendig å ha mål og tiltak å alle mulige områder, men iallefall på de viktigste områdene.
Johnsen delte funn fra sin nyere forskning, som blant annet viser at større kommuner kan se ut til å ha en mer helhetlig og strategisk styring enn små kommuner, rike kommuner bruker lite på strategisk styring, mens sentrale kommuner bruker mer enn desentrale kommuner. Johnsen viste også at stor fragmentering i det politiske miljøet gir mer bruk av strategisk styring.
Strategisk planlegging og styring ser ut til å være lite i bruk for å møte fremtidige utfordringer – men det er absolutt et potensiale for å bruke slike verktøy mer.
Avslutningsvis gav Johnsen råd om at det i en mer polarisert situasjon med risiko for populistiske utspill vil viktige forebyggende tiltak være gode kunnskapsgrunnlag og god medvirkning.