Gudrun

Leder av Forsvarskommisjonen, statsforvalter Knut Storberget tok for seg det store bildet da han var invitert til Topplederkonferansen. Storberget snakket om en ny krisearkitektur, hvor erfaringer fra covid-pandemien og ny læring fra krigen i Ukraina også får betydning for hvordan Norge som nasjon og alliert innretter oss.

Forsvarskommisjonen har et tidsperspektiv på 10 – 20 år, og Storberget tok for seg ulike sider ved forsvar, økonomi og geografi.

Grunnleggende for forsvarsevnen er at vi må ha kapasitet og økonomiske ressurser, og at plassering og geografi har betydning. I et forsvars- og beredskapsperspektiv må vi tenke sårbarhet, og vi må ha oppmerksomhet både på militær og sivil kapasitet.

Storberget pekte på at forholdet til NATO er viktig for Norge, men at NATO ikke er tilstrekkelig for å forsvare landet. Vi har også forpliktelser overfor våre allierte, blant annet ved å fungere som mottak, og derved er hele Sør-Norge et sikkerhetspolitiske «område».

I et litt lenger tidsperspektiv kan også hendelser og utvikling lenger unna få betydning. Utviklingen i Sør-kinahavet og Taiwan viser at sikkerhetspolitikk handler om mer enn krig og det rent militære; kritisk infrastruktur, påvirkning, internasjonal handel, oppkjøp av eiendom, tilgang på råvarer.

Andre faktorer som kan ha betydning er USA sin prioritering, og i en kritisk situasjon kan USA i et geopolitisk totalbilde prioritere sin innsats i Asia fremfor Europa. Dette bør ha betydning for vår vurdering av egen kapasitet og beredskap.

Når flere hendelser inntreffer kan det bli en kumulativ belastning og store utfordringer for samfunnet, med «strategisk sjokk» og kollaps i prinsipper som ellers står sterkt – ansvar og nærhetsprinsippet. Slike hendelser kan inntreffe samtidig, de kan være sammensatte, og de kan forsterke hverandre. Klimatrusselen, vedvarende pandemi, råvare- og energimangel. økonomisk uro og inflasjon, avhengighet av elektronisk kommunikasjon er alle faktorer som har betydning for trusselbildet og risiko.

Som en strategisk tilnærming pekte Storberget på at det både i et beredskaps- og kriseperspektiv er bedre å være aktiv enn å være tilbakelent, og bedre å være fremoverlent enn å være passiv og gjøre for lite.

Forsvarskommisjonen ser at kommunene har en sentral rolle. Kanskje kan vi bruke ressursene smartere og på deling, eksempelvis redningshelikoptre, forbedre den vertikale samordningen, og vi bør se hen til den nordiske dimensjonen.

Avslutningsvis understreket Storberget at kommunene har en sentral rolle i dagens beredskap, både med tanke på sikkerhet og i sivilsamfunnet.

Tilbake til hovedartikkel her.