Varsling har mange aspekter. Varslingsinstituttet er et sentralt virkemiddel for å avdekke kritikkverdige forhold i arbeidslivet. Dessverre har vi gjennom flere år også sett uheldig bruk av varslingsinstituttet med uheldige konsekvenser.
Kommunedirektørforum mener at varsling er viktig for å avdekke kritikkverdige forhold i virksomheten, det vil si «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Vi har likevel sett at forhold om eget arbeidsforhold i mange tilfeller har blitt «varslet» om, og dette har skapt usikkerhet og stor belastning på organisasjoner og omvarslede. Dette skjer på tross av presisering i arbeidsmiljøloven som sier at slike forhold ikke regnes som varsling, med mindre det omfattes av andre forhold som «uforsvarlig arbeidsmiljø».
KS har nylig utgitt en ny veileder om varslingsreglene i arbeidsmiljølovens kapittel 2A. Kommunedirektørforum har gitt innspill til KS underveis i arbeidet. Vi anbefaler våre medlemmer å lese og benytte KS sin veileder, som blant annet gir gode presiseringer hva gjelder
- Leders ansvar for å sørge for og legge til rette for en åpen og god ytringskultur på alle nivå i virksomheten.
- Viktigheten av systematisk arbeid og utarbeidelse av system og rutiner for varsling. Disse rutinene bør i samarbeid med ledere og tillitsvalgte evalueres regelmessig.
- Arbeidsgivers omsorgsplikt, både for den som varsler og for den omvarslede
- Varsel på kommunedirektøren
KS sin veileder finner du på hjemmesidene ks.no Varslingsveileder-2024-KS.pdf
Vi minner også om rådene Kommunedirektørforum har utarbeidet. Disse får du tilsendt ved å henvende deg til daglig leder.
Dagens Perspektiv har skrevet mye om varsling. Og på lederplass har Magne Lerø et klart budskap – «Dropp varsling om lederstil og arbeidsmiljø». Magne Lerø: Dropp varsling om lederstil og arbeidsmiljø (dagensperspektiv.no)
Historiene som Dagens Perspektiv og mange andre medier har fortalt, viser at varsling i mange tilfeller er et ødeleggende verktøy for de involverte.
Kommunedirektørforum vil peke på at omstilling og innsparing, endring i arbeidsoppgaver og gjennomføring av politiske vedtak som hovedregel og i de fleste tilfeller er omfattet av forventet styring og ledelse, og at det bare unntaktsvis er «uforsvarlig arbeidsmiljø». Denne type saker er ofte regulert – og bør håndteres – i samarbeidet mellom partene i arbeidslivet gjennom medvirkning, drøfting og høring. Ved å bruke virkemidlene i lov og avtaleverk kan man unngå varslingssaker – med sine omkostninger og negative konsekvenser.
Når slike saker varsles om, hvem skal avgjøre om disse sakene er varsel etter loven eller «misnøye med ledelse»? Vil det være riktig – og hensiktsmessig – å bruke innleide jurister?
En økende grad av slike saker kan bidra til svekket samarbeid og synkende tillit mellom administrasjon og politikk. Det kan også medføre uklare ansvarsforhold for hvem som skal håndtere saken, og det kan medføre at flere vegrer seg for å gå inn i lederstillinger hvor faren for en offentlig og eksponert «varsling» kan ha store personlige omkostninger og ødelegge for fremtidig karriere.
Vi følger arbeidet som nå foregår i regi av Justisdepartementet med stor interesse; en vurdering om at varsling om lederstil, arbeidsmiljø og psykososiale forhold på arbeidsplassen tas ut av loven. Ny lovgivning på vei: Advokat-Norge delt om varslingsregler (dagensperspektiv.no)
Avslutningsvis minner vi om at godt lederskap med stor vekt på åpenhet, medvirkning og ytringskultur er viktig for utvikling av gode tjenester, samhandling politikk – administrasjon, og for å forebygge kritikkverdige forhold.